Natur gjør oss lykkeligere!
Dette høres sikkert kjent ut, vi er vant til å lade batterier og ha sjelefred i vår vakre natur.

Det spektakulære nå er at vitenskapen har tatt saken til nye høyder.

Forskere ved Stanford i California ønsket å undersøke hvilken mekanisme som er knyttet til velvære i natur. De har latt personer gå enten gjennom en park eller langs en trafikkert vei og sjekket hjernen og velvære både før og etter.

Resultatene var klare; parkgåerne oppnådde langsommere blodgjennomsprømming i prefrontal cortex og fikk mindre grubling, noe som gir mindre tilbøyelighet til depresjon. Så konklusjonen er at å gå i parken er bedre for vår psykiske velvære enn å gå i byområdet. Vi føler oss lykkeligere av parken.

Da spør jeg: hva er det som skjer i parken, hvorfor grubler de mindre enn gategåerne? Møtte de gladere folk? Løftet de blikket for å se på trærne? Eller er parken bare vakrere enn den trafikkerte veien? Og i nytelsen av det vakre, ble det øyeblikk med oppmerksomt nærvær, mindfulness?

Enda mer spennende: får man samme effekt ved å se for seg parken? Ved å bruke fantasien som vi gjør i hypnose?

Jeg sier bare ja, takk. Fra nå skal jeg ta en tur hver dag. Bli med på Insta? Under #naturtilnyehøyder.

Nyt Ibsen så lenge, siste vers fra «På Viddene»

«Nu er jeg stålsat, jeg følger det bud, der byder i højden at vandre! Mit lavlandsliv har jeg levet ud, heroppe på vidden er frihed og Gud, dernede famler de andre. »

Hele artikkelen;)